Regelforenkling ble forvanskning

Publisert: 06. January 2018 Skrevet av: DLA Piper

I det nye regelverket for offentlige anskaffelser, som trådte i kraft 1.1.2017, skulle leverandørenes deltakelse i konkurranser om offentlige oppdrag forenkles. Et av virkemidlene for å få til dette, var innføringen av ESPD.


ESPD-skjemaet skal fylles ut av tilbyderne, og leveres inn sammen med tilbudet. Det skal her oppgis informasjon om selskapet, både opp mot avvisningsgrunner (slik som korrupsjon), og opp mot kvalifikasjonskravene (slik som selskapets økonomi og erfaring). Tanken var at den som vinner kontrakten skal legge frem dokumentasjonen på at kravene faktisk er oppfylt, mens de tilbyderne som ikke når opp, skal slippe å legge frem ytterligere dokumentasjon utover ESPD-skjemaet.

 

Noen ganger er det nødvendig å be tilbyderne om å legge frem dokumentasjon på kvalifikasjon tidligere. Dette gjelder særlig hvor det er en to-trinnskonkurranse (begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling). Da skal det skje en utvelgelse av hvilke leverandører som får gå videre, og senere inngi tilbud. Risikoen er da at en eller flere av de som ble valgt ut, senere viser seg å ikke oppfylle kvalifikasjonskravene likevel, til tross for erklæringen som ble avgitt i ESPD-skjemaet.

 

For å ta høyde for dette, ble det i forskriften § 17-1 (3) åpnet for at oppdargsgiver kan be om at dokumentasjonsbevisene leveres inn tidligere (dvs. før det kåres en vinner). Men forutsetningen er at dette er nødvendig for å sikre at konkurransen gjennomføres på riktig måte.

 

I praksis ser man imidlertid stadig oftere at oppdragsgivere nesten rutinemessig ber om både ESPD-skjema og innlevering av all dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravene med en gang. Dette skyldes antagelig gammel vane, men konsekvensen er at mange leverandører nå har fått en enda mer krevende hverdag når det skal inngis tilbud. Ikke bare må det leveres dokumentasjon på kvalifikasjoner, slik som før, men i tillegg må det nå leveres et omfattende ESPD-skjema.

 

Praksisen, slik den har utviklet seg, er problematisk i forhold til regelverket, og det er å håpe at DIFI eller myndighetene kan komme på banen og gi tydeligere signaler til innkjøpere om at det ikke var meningen å innføre ”ja takk, begge deler”.


Hva kan så leverandørene gjøre med dette problemet? Leverandørene har mulighet til å ta kontakt med oppdragsgiver når de ser konkurransegrunnlaget, og stille spørsmål ved nødvendigheten av å kreve dokumentasjon innlevert på et så tidlig tidspunkt i konkurransen. Forhåpentligvis kan dette bidra til å bevisstgjøre innkjøperne, og redusere omfanget av praksisen.



Artikkelen er skrevet av Robert Myhre, advokat og partner i DLA Piper. Myhre er en av Norges ledende advokater innen offentlige anskaffelser med over 15 års erfaring. 


T: +47 92 05 44 15

E: robert.myhre@dlapiper.com